Enten elsker man det, eller så hater man det. Det er forståelig nok, sett hvilke konsekvenser det utvidede Black Friday-konseptet bringer med seg. Noen forbinder det med knallgode tilbud og muligheten til å kjøpe dyrere produkter som ellers er litt for dyre til ordinær pris. Andre ser på konseptet som forbrukerkapitalismens stygge side, der store selskaper stadig finner nye knep for å få oss forbrukere til å kjøpe ting vi egentlig ikke trenger. Begge oppfatningene er forståelige. Ence er her for å veie opp de gode og de dårlige sidene, og reflektere sammen med deg over hvordan å være en bevisst forbruker og handle mest mulig bærekraftig.
Vårt viktigste poeng er: vær bevisst når du handler. Det viktigste å huske på er å kjøpe ting du virkelig trenger, og som du tror at du kommer til å ha en stund.
En god tommelfingerregel er å tenke over hvor stor innsats du hadde lagt ned i å fikse produktet dersom det hadde blitt ødelagt. Hadde du bare kastet det uten å følt på et særlig stort tap? Da er det nok lurt å droppe det.
Det er ingen hemmelighet at mange store selskapers forretningsmodeller er bygget på nettopp overforbruk, at vi som forbrukere skal gjøre impulskjøp og at vi skal handle ting med kortere levetid så vi raskere vender tilbake til butikkene for enda mer. Samtidig vet vi at mesteparten av disse produktene også er del av lineære forbruksmodeller, som vil si at når produktet er brukt opp, blir det kastet. De aller fleste produkter blir i dag dessverre ikke resirkulert eller gjenbrukt til nye produkter. Det høres ikke særlig miljømessig bærekraftig ut.
På den andre siden er det ikke særlig økonomisk bærekraftig dersom vi ikke skulle kjøpt noe som helst. Da ville store deler av verdens befolkning vært arbeidsledige. Så vi ønsker vi at folk skal fortsette å handle. Og vi som forbrukere handler jo som oftest ting vi oppriktig trenger og som faktisk dekker viktige behov. Dermed er det også naturlig at mange slår til når det byr seg en mulighet til å kjøpe en mobiltelefon eller en vaskemaskin man har hatt lyst på og trengt en stund, til halve prisen. Det er helt forståelig og innafor.
Man kan jo se på det som at å handle på Black Friday/Week ikke er så annerledes fra resten av året. Tilbud kommer og går, og behovene våre som forbrukere kommer og går. Alt koker ned til hvor mye man lar seg styre etter disse tilbudene, og om de får deg til å tenke at du har lyst på noe som du ellers ikke hadde hatt lyst på dersom ikke prislappen var rød. Det betyr med andre ord ikke så mye hvilken dag du handler på, men heller hvilken intensjon du handler med. Handler du fordi du trenger noe, eller fordi du kjeder deg og fristes av lave priser? La oss være ærlige med oss selv, vi er flere som mange ganger har gjort det siste.
Så handler det selvsagt også om selve tingene vi handler, og hvordan de er produsert. Det beste for både lommeboken og miljøet på lengre sikt er å kjøpe ting av god kvalitet. Å kjøpe én hvit t-skjorte som holder i fem år, er bedre enn å kjøpe 10 nye hvite t-skjorter over fem år. Det er dermed billigere for oss som forbrukere å handle én ting som varer, enn noe vi hele tiden må fornye. Samtidig trenger vi ikke å utnytte like mye av naturressursene ved å for eksempel produsere unødvendig mange t-skjorter. Kvalitet over kvantitet.
Oppsummert, kjøp kun det du trenger. Om du får det på salg er det et pluss for lommeboken.
BEGREPSFORKLARINGER:
Black Friday/Black Week: En årlig handledag/uke som finner sted dagen etter Thanksgiving i USA, som oftest mellom 23. og 29. november. Dagen er tradisjonelt begynnelsen på julehandelen og mange utsalgssteder tilbyr en rekke salgsvarer, ofte begrenset i antall eller tidsrom. Konseptet kom til Norge i 2010, og har vokst kraftig siden. (Kilde)
Forbrukerkapitalisme: Forbrukerkapitalisme er en teoretisk økonomisk og sosialpolitisk tilstand der forbrukernes etterspørsel manipuleres på en bevisst og koordinert måte i veldig stor skala gjennom massemarkedsføringsteknikker, til fordel for selgere. (Kilde)
Lineær forbruksmodell: En typisk betegnelse på kjøp-bruk-kast samfunnsmodell. I dag høster vi ressurser, produserer og selger varer av dem, bruker varen og kaster den etterpå. Det er det som kalles en lineær økonomisk modell. (Kilde)
Miljømessig bærekraft: Miljødimensjonen av bærekraftig utvikling handler om å ta vare på naturen og klimaet som en fornybar ressurs for mennesker. (Kilde)
Økonomisk bærekraft: Den økonomiske dimensjonen av bærekraftig utvikling handler om å sikre økonomisk trygghet for mennesker og samfunn. (Kilde)
About the author : rachahanine
